5 Simple Techniques For medisin mot kroniske smerter

5 Simple Techniques For medisin mot kroniske smerter

Blog Article

Pga. lidelsens heterogenitet varierer effekten av medikamentell behandling fra pasient til pasient. Den kliniske erfaringen er at kombinasjon av medikamenter med ulike virkningsmekanismer er gunstig hos de fleste, Gentlemen det foreligger ikke randomiserte, kontrollerte studier på dette.

Adjuvanser brukes ikke som monoterapi ved kroniske smerter. Dette betyr at de ikke brukes alene som behandling for kroniske smerter.

Det er benyttet ulik dose og administrasjon med til dels lovende resultater med hensyn på smertereduksjon (10). Kraftig obstipasjon er imidlertid en uheldig bivirkning, og ingen av disse antagonistene er foreløpig i rutinemessig bruk ved fibromyalgi. Ondansetron og tropisetron er i bruk som antiemetika, Adult men har foreløpig ikke indikasjon for kroniske smerter.

Vurdering av smertebehandling I smertebehandling må male vurdere hvor mye skade og ubehag smerten i seg selv medfører, opp mot bivirkningene av behandlingen. Ved smertebehandling er det en betydelig placeboeffekt: Når pasienten tror at et konkret tiltak vil dempe smerten, vil kroppen ofte reagere med å senke smerteintensiteten noe, uavhengig av om tiltaket faktisk har en direkte dempende effekt på smerteimpulsene.

Medikamentell behandling De vanligste legemidlene som brukes i smertebehandling kan grovt deles i fireplace hovedgrupper:

NICE har nylig kommet med nye retningslinjer for håndtering av pasienter med kronisk primær smerte1. Kronisk primær smerte er smerte uten noen klar underliggende årsak, eller smerte som er ute av proporsjon i forhold til observerbar skade eller sykdom. Det er estimert at one-6 prosent av befolkningen lider av slik kronisk smerte.

I enda mer alvorlige tilfeller av isjias kan person oppleve at det blir vanskelig å late vannet eller at man blir slapp i endetarmsåpningen i tillegg til nummenhet og nedsatt følelse på innsiden av lårene. Slike symptomer er alvorlige og må behandles med kirurgi umiddelbart.

Man har funnet ut at det finnes en rekke faktorer som kan forsterke og vedlikeholde smertene. Ved å kartlegge disse faktorene kan du og legen din avgjøre hvilke forhold du selv kan jobbe med, for å lindre smertene.

Opioider er ikke det foretrukne alternativet for kroniske smerter. Leger foreskriver dem bare når ikke-opioide medisiner ikke er effektive. Selv da er de foreskrevet i den minste dosen for å redusere risikoen for narkotikaavhengighet.

Det finnes lite dokumentasjon for effekt av kodein, tramadol, dekstropropoksyfen og pentazocin mot kroniske smerter. Statens legemiddelverk anbefaler samme retningslinjer for alle opioide analgetika ved behandling av langvarige smerter (six): Pasienten skal informeres grundig om virkninger og bivirkninger, spesielt om abstinens, avhengighet og misbruk.

Forskerne Cathy Stannard og Colin Wilkinso skriver en lederartikkel2 om dette i samme tidsskrift. De skriver at forskernes funn tyder på at antidepressiv behandling mot kroniske smerter kan fileøre til skuffelser.

Ved smertebehandling er det nyttig å skjelne mellom akutt smerte, smerte underneath vevstilhelingsprosesser og langvarig eller kronisk smerte som vedvarer uforklarlig etter at vevet synes tilhelet.

Andre legemidler Dette gjelder legemidler som primært brukes for andre tilstander, men som også har smertelindrende effekt. Eksempler er visse typer legemidler mot depresjon som amitriptylin og duloksetin; visse typer antiepileptika som gabapentinoider; visse typer anestesimidler som ketamin; og legemidler utviklet mot leddgikt eller migrene. Cannabinoider er også smertelindrende ved visse typer langvarig eller kronisk smerte.

Nevropatisk smerte er ikke click here uvanlig, og utredning av tilstanden er tidligere utførlig beskrevet i Tidsskriftet (10). Risiko for redusert livskvalitet tilsier lav terskel for henvisning til nevrolog og nevrofysiolog for å bestemme hvilken type nevropati som foreligger og eventuell medikamentell behandling. Dette også fordi pasienter med nevropatiske smerter ofte får feil legemidler eller lavere dose sammenliknet med det som har vist effekt i kliniske studier (10).